Henrik Ibsen er tidløs

Henrik Ibsens var ein norsk dramatikar og kjende for sin dikting over heila verda. Hans skodespel er framleis like aktuelle og provoserande slik dei alltid har vori. Kvifor han blei så stor, kan mogleg vara at han skrev på ein slik måte at han fikk med seg kjernane i dei tema han valde. Dermed er meininga like aktuell den dagen i dag, men innpakninga er ulik. Hans poeng treff oss like hardt som tidlegere. Derfor kan mange føle seg trua av Ibsen, da han tar for seg tabu emna. Han drar oss inn i ein verden som ikkje lar noe stå, alle tabu emna kommer i fokus.

Eit eksempel på dette, kan vere skodespelet «Et dukkehjem» frå 1879.  Her har me eit ekteskap som ikkje fungerer i det heile tatt. Her tar Ibsen for seg ein kvinne og hennas kamp om fridom. Ein riv løysing frå det manns dominerande samfunnet og er absolutt eit tabu tema. Så kan vi sjå på eit anna skodespel «Gengangere» frå 1881. Ein dame, Fru Alving, har hovudrolla i dette stykkje. Her blir også det teke opp tabu emnar som insest og aktiv dødshjelp. Og skodespelet «Vildanden» frå 1884 som det siste eksemplet på tabu emnar som psykisk sjuke. Så Ibsens stykkar er einståande ver for seg og aktuelle fordi hans beskriving av temaet. Hans måte og sette opp eit skodespel på gjør at me kan gå inn i ein verden der vi får sjå sårheit, grufullheit og drømmar. Han tek oss med til moral på den eine og den andre sida. Tida har forandra seg, men dei team som han tok opp, er fortsatt viktige. Kvinnar har fått stemmerett og kan dra i banken utan underskrift av sin mann, men forskjellane er fortsatt der bare i annen innpakning. 

Henrik Ibsen var og er ein av dei store dramatikarane som har levd. Verden over lærar menneskar om han og hans tekstar. Dreg du til Kina kan du oppleve hans stykkar slik som du kan i England og Noreg. Vi har alle eit forhold til han iform av informasjon frå skolen eller iform av skodespela hans. Så da kan me med dette, seie at Henrik Ibsen er tidløys på grunn av hans måte og ta opp tabu temaet.

Kjelder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen

Erstatningsrett

Hva er formålet med erstatning?

Vi kan dele opp i 3 deler:

1.      Reparasjon –«å reparere» skaden som er gjort.

2.      Prevensjon – Forebygge slik at skaden «ikke» skjer igjen.

3.      Pulverisering – «fordeler» ansvaret på flere (Forsikringsselskap)

For å bli erstatningsansvarlig må det foreligge 4 vilkår som må være oppfylt.

1.      Ansvarsgrunnlag

2.      Økonomisk tap

3.      Årsakssammenheng

4.      Påregnelighet

Ansvarsgrunnlaget kan vi dele i to hoveddeler, subjektiv og objektiv skyld. Subjektiv skyld kan man dele opp i uaktsomhet eller forsett. Det betyr om man gjorde handlingen men vilje eller ikke. Forsett er vis man gjorde det med vilje, og uaktsomt vis man ikke mente det, men burde ha skjønt at skaden kunne oppstå. Det som ofte kan være litt vanskelig er å skille mellom uaktsomhet eller uhell. Da uaktsomhet gjør deg erstatningsansvarlig. Objektiv skyld, går på at man ikke er dirkete innblandet i skaden, men er ansvarlig uansett. Dette gjelder spesielt foreldre og arbeidsgivere.

Økonomisk tap, går jo ut på om det faktisk er et tap av verdi (Bare penger). Affeksjonsverdi går ikke under dette. Vis noen ødelegger et smykke du fikk av din avdøde mor, så er de bare ansvarlig for det smykket faktisk er vert.

Årsakssammenheng, er den dirkete sammenheng mellom det som ble gjort og skaden som ble påført.

Påregnlighet, går mye i det samme som årsakssammenheng, men her setter vi fokus på hvor sannsynlig det er at man skulle skjønt at det som ble gjort hadde dirkete tilknytning til skaden.  Et eksempel er en traktor som kjører fort på en landevei. Han kjører utenfor og skremmer en hest slik at hesten løper 3 km over å blir påkjørt på e18. Dette kunne man ikke forutsett. Så da er man ikke erstatningsansvarlig for hesten eller bilen som krasjet.

Da har vi tatt for oss de 4 erstatningsvilkårene og nå kan vi begi oss inn i paragrafer,

som har tegnet §.

1969

Lov om skadeserstatning (Skl.)

I kapittel 1, Ansvar o visse særlige forhold, her gjelder regler for barn og unge under 18 år.

I § 1-1 står det om barns ansvar.

-          Barn under 18 år plikter å erstatte skade som de volder forsettlig eller uaktsomt, for så vidt det finnes rimelig under hensyn til alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers.

Så her må vi se på rimelighetshensynet. Drøftingen av rimelighetshensynet er nøkkelen for å komme til bunns i denne paragrafen.

I § 1-2 står det om forelderens ansvar, her har vi både subjektiv og objektiv skyld.

1.      Foreldre plikter å erstatte skade gjort av barn under 18 år, såfremt de har hatt mangel på tilstrekkelig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort nok for å hindre skadeforvoldelse. Dette er det subjektive ansvaret.

2.      Uansett egen skyld er foreldre som bor sammen med barn under 18 år eller har omsorg for dem, ansvar for å betale opptil 5000kr per skade, vis skaden er voldt forsettlig eller med uaktsomhet.

I kapittel 2 står det om det offentliges og andre arbeidsgivers ansvar.

I § 2-1 som omhandler arbeidsgivers ansvar for arbeidstaker.

Dette er ren objektiv skyld.

-          Arbeidsgiver er ansvarlig under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv, forsettlig eller uaktsomt så lenge det er en naturlig del av jobben.

Vilkår som må være oppfylt er:

1.      Arbeidstaker må utvise skyld, enten uaktsomt eller forsettlig.

2.      Det må foreligge et ansettelsesforhold.

3.      Det må skje i arbeidstiden

4.      Å skaden må ha oppstått som en naturlig del av jobben.

I kapittel 3 tar kommer vi til erstatning for skade på person og andre personlige krenkinger og tap av forsørger.

I § 3-1 handler det som erstatning for skade på person.

-          Erstatning for skade på person skal dekke påført skade, tap i fremtidige erverv og utgifter som skaden kan forårsake i fremtiden.

I § 3-2 gjelder erstatning av varige men.

-          Har skadelidte fått varige og betydelig skade av medisinsk art, kan man kreve menerstatning. Erstatningen bestemmes under hensyn til menets medisinske art og størrelse og betydning for personlig livsutfoldelse.

Personlig livsutfoldelse går ut på om man kan leve et normalt liv. Vis man får skader som gjør at man i sterk grad ikke kan ha et normalt liv kan man kreve menerstatning.

Så har i § 3-5 som går ut på en oppreisning for skade av ikke økonomisk art.

-          Den som forsettlig eller grovt aktløst har voldt skade på person eller tilføyd krenking eller utvist mislig adferd, uavhengig om det er krevd menerstatning pålegges og betale den fornærmede en slik engangssum som retten finner rimelig. Dette vektlegges på handlingens art, hvor lang tid forholdet har pågått om handlingen er et misbruk av slektskap, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte. Den som forsettlig eller grovt aktløst har voldt en annens død, kan pålegges å betale avdødes ektefelle, samboer, barn eller foreldre en slik oppreisning som tidligere er beskrevet.

Hva kan bli erstattet:

1.      Utgifter i forbindelse med skaden

2.      Tap i arbeidsinntekt

3.      Tap i framtidig arbeidsinntekt

4.      Evt. Fremtidig utgift

5.      Menerstatning

6.      Oppreisning

7.      Tap av forsørger

I Kapittel 4, tar vi for oss erstatning for tingskade og annen formueskade.

§ 4-1 går på erstatning på tingskade og annen formueskade.

-          Erstatnings for tingskade og annen formueskade skal dekke den skadelidtes økonomiske tap.

Husk at de 4 erstatningskravene alltid må være tilstede for å bli erstatningsansvarlig.

-          Ansvarsgrunnlag

-          Økonomisk tap

-          Årsakssammenheng

-          Påregnelighet

Disse er mer utfyllende vis du ser tilbake i teksten.

Så har vi kommet til det siste kapittelet. Nå tar vi for oss kapitlet 5, om alminnelige bestemmelser.

Da har vi § 5-1 som er viktig å se på.

-          Dersom den skadelidte eller den som søker erstatning har medvirket til skaden ved egen skyld, kan erstatningen settes ned eller falle bort, for så vidt det er rimelig når man tar hensyn til adferd, og dens betydning for at skaden skjedde, omfanget av skaden og forholdene ellers. Dette gjelder ikke vis den skadelidte ikke er fylt 10 år når skaden oppstod. Medvirkning regnes som når den dirkete skadelidte eller erstatningssøkeren har latt være å fjerne eller minske risikoen for skade.

Den siste paragrafen, § 5-3 skade voldt av flere.

-          Flere som plikter å betale erstatning for samme skade, svarer en for alle og alle for en. Det samme gjelder den som plikter betale oppreisning for samme skade.

Dette blir kalt solidaritets medvirkning. Det som kan skje er at bare en blir erstatningspliktig, selv om det var flere involvert. Da må kanskje de som var med seg i mellom gjøre opp.

         

Noen tanker rundt pasifisme med utgangspunkt i noen sitater av Mahatma Gandhi.

Pasifisme eller ikkevold ligger i ordet. Å være passiv betyr enkelt forklart og ikke gjøre noe. Pasifismens hovedtema handler om ikkevold. Man skal respektere og løse konflikter på en ikkevoldelig måte. Måten man som passfist kan gå fram, vis diskusjon og løsning er et alternativ, har det ofte blitt brukt fredelig, sivil ulydighet. Eksempler på sivil ulydighet, gå i fredelig tog/mars, nekte å avtjene verneplikt og så videre. Å gå i fredelige tog er jo lov i noen land mens i andre strengt forbudt. Men nøkkelen her er jo ikkevold. Man kan bryte lovverk så lenge man ikke er fysisk, og skadet noen. Da har vi tatt for oss litt om pasifisme og nå går vi over til en kjapp oppsummering av hvem Mahatma Gandhi var. Han var en fredsforkjemper og i sin filosofi om en bedre verden, tar han i bruk ikkevold som et middel for å løse konflikter. På hans tid i India (nå India og Pakistan), styrte den britiske kolonimakten fortsatt over landet. Helt tilbake til 1400 tallet har britene drevet sjøfart og handel i India og det har satt sitt preg.

Et litt nyere eksempel på å gå fram som «pasifist» er 22. Juli 2011, det er en dag som vi vil huske, ikke bare pga. det tragiske som hendte, men samholdet og de tydelige beskjedene vi sende verden over. «Når en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle sammen kan vise» Vi viste oss som et land som brukte ikkevold som løsning, i motsetning til hva USA gjorde etter 11. september 2001. Vi var sterke og overbærende. Jeg fant et sitat av Gandhi som fint beskriver dette vi i Norge ga utrykk for etter Utøya.

“The weak can never forgive. Forgiveness is the attribute of the strong”

Her signaliseres det at å tilgi ikke er en svakhet men en styrke. Istedenfor hat og frykt, kan man tilgi. Dette bruker man jo så klart mye mindre energi på, så i utgangspunktet, slik jeg ser det, blir det lettere i lengden å tilgi enn å bygge opp hat og frykt. Slik Gandhi også mente. Et annet sitat som jeg mener kan være viktig i sammenhengen ved å utføre en ikkevoldelig adferd i det daglige liv, og som også kan hjelpe oss til å bli bedre mennesker er:

«Happiness is when what you think, what you say, and what you do are in harmony»

Dette sitatet er noe jeg vil prøve å leve etter selv. For meg, virker det logisk. Å tenke, si og gjøre det samme. Vis vi oversetter det på den måten. Min tanke er at vis man samkjører disse tre, så må man få en form for stolthet og for andre igjen er det lett og forholde seg til deg. Vis jeg sier at jeg skal gjøre lekser, tenkte det, men ikke gjør det, da ville det satt meg i en dårlig posisjon, hvor jeg kunne følt meg ubrukelig og da bli ulykkelig. Men så har vi det dilemmaet når det gjelder de såkalte «Hvite løgnene». Tenker man at noen f. eks ikke er fin på håret, så sier man ikke det rett ut, eller? I noen tilfeller gjør det å tenke, si og gjøre det samme, det faktisk verre. Men vis man tenkte på at man ikke skulle tenke stygt om andre og holde seg positive til det meste, da hadde kanskje denne reglen vært mer gjeldene. Mulig at det er det det kanskje betyr. At vis du ikke kan stå for det, da gjør du ikke det. Så automatisk med en form for bevissthet blir man da klar over det som virkelig gjelder og da er de «hvite løgnene» ikke nødvendige. Så kan vi ta for oss et sitat som jeg føler at vis vi følger dette på en «pasifistisk» måte, kan vi bidra til en bedre verden.:

“Be the change that you wish to see in the world”

Det å være det man vil forandre i verden, er et skritt nærmere en «bedre verden». En «bedre verden» fordi man tar initiativ og bruker sin styrke. Dette smitter lett over på andre, og derfor kan dette være en utrolig viktig ting å gjøre, mener jeg. For mange er det å være et godt menneske det viktigste i livet, ofte knyttet til religiøs tro. Vi kan på mange måter si at i forhold til den tiden Gandhi levde på, så kan vi sammenligne han med Jesus Kristus. På samme måte som Jesus, tok Gandhi parti og førte de fattige fram på en fredelig måte. For mange er det vanskelig å leve opp til dette, hvorfor kan kanskje være at vi ofte er grådige, slik Gandhi beskriver her:

“Earth provides enough to satisfy every man`s needs, but nor every man`s greed”

Dette utsagnet får meg til å tenke på å leve minimalistisk. For meg er vi alle, et stort felleskap. På en måte er vi en stor maurtue, og vi er alle maur. Hver og en er vi ikke så viktige, men til sammen, holder vi maurtua gående metaforisk sett. «Vi» har blitt mer og mer materialistiske med den industrielle revolusjonen. Stadig skal vi ha mer og mer, «vi» i den vestlige verden. Dette skaper visstnok  enorme katastrofer rundt om i verden, pga. det massive forbruket «vi» har. Denne «egoistiske» tankegangen er en farlig tankegang mener nå jeg. Den vil spise oss opp og jeg tror ikke vi blir noe lykkeligere av det. Hat og frykt er ofte basert på en «egoistisk» tankegang. Et sitat som beskriver dette er:

 “An eye for an eye will only make the whole world blind”

Dette kan vi bruke som et slagord («slag»-ord, morsomt), når det gjelder pasifisme eller ikkevold. Dette blir litt verre å oversette, da «An eye for en eye..» er en måte og si hevn på. Dreper du min sønn, dreper jeg din sønn. Dette er et veldig følelsesmessig uttrykk for meg. Fordi det kan overføres i så mange situasjoner i dagliglivet. Når ting kommer inn så nært som i vårt daglige liv, setter det oftere spor, i motsetning til en hel masse store ord, i en politisk sammenheng som vi ofte ikke forstår.

For meg, er pasifisme en fremgangsmåte, som jeg i utgangspunkt er enig i. Men skal man sloss mot mennesker som bruker vold, går mange liv tapt. Så pasifisme blir mer et budskap for meg. En holdning om å være et bedre menneske. Når jeg tenker på Gandhi så ser jeg på han som en sterk person som satt alt foran seg selv for å oppnå noe bedre, men han var også naiv og godtroende. Noe som kanskje gjorde at så mange fikk håp. Og som du sikkert har hørt før,

«håp kan flytte fjell».

Kildehenvisninger:

Gandhi (film), 1892.

Tro og tanke, skoleboken.
http://www.goodreads.com/author/quotes/4467789.Mahatma_Gandhi