Pasifisme eller ikkevold ligger i ordet. Å være passiv betyr enkelt forklart og ikke gjøre noe. Pasifismens hovedtema handler om ikkevold. Man skal respektere og løse konflikter på en ikkevoldelig måte. Måten man som passfist kan gå fram, vis diskusjon og løsning er et alternativ, har det ofte blitt brukt fredelig, sivil ulydighet. Eksempler på sivil ulydighet, gå i fredelig tog/mars, nekte å avtjene verneplikt og så videre. Å gå i fredelige tog er jo lov i noen land mens i andre strengt forbudt. Men nøkkelen her er jo ikkevold. Man kan bryte lovverk så lenge man ikke er fysisk, og skadet noen. Da har vi tatt for oss litt om pasifisme og nå går vi over til en kjapp oppsummering av hvem Mahatma Gandhi var. Han var en fredsforkjemper og i sin filosofi om en bedre verden, tar han i bruk ikkevold som et middel for å løse konflikter. På hans tid i India (nå India og Pakistan), styrte den britiske kolonimakten fortsatt over landet. Helt tilbake til 1400 tallet har britene drevet sjøfart og handel i India og det har satt sitt preg. 
Et litt nyere eksempel på å gå fram som «pasifist» er 22. Juli 2011, det er en dag som vi vil huske, ikke bare pga. det tragiske som hendte, men samholdet og de tydelige beskjedene vi sende verden over. «Når en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle sammen kan vise» Vi viste oss som et land som brukte ikkevold som løsning, i motsetning til hva USA gjorde etter 11. september 2001. Vi var sterke og overbærende. Jeg fant et sitat av Gandhi som fint beskriver dette vi i Norge ga utrykk for etter Utøya.
“The weak can never forgive. Forgiveness is the attribute of the strong”
Her signaliseres det at å tilgi ikke er en svakhet men en styrke. Istedenfor hat og frykt, kan man tilgi. Dette bruker man jo så klart mye mindre energi på, så i utgangspunktet, slik jeg ser det, blir det lettere i lengden å tilgi enn å bygge opp hat og frykt. Slik Gandhi også mente. Et annet sitat som jeg mener kan være viktig i sammenhengen ved å utføre en ikkevoldelig adferd i det daglige liv, og som også kan hjelpe oss til å bli bedre mennesker er:
«Happiness is when what you think, what you say, and what you do are in harmony»
Dette sitatet er noe jeg vil prøve å leve etter selv. For meg, virker det logisk. Å tenke, si og gjøre det samme. Vis vi oversetter det på den måten. Min tanke er at vis man samkjører disse tre, så må man få en form for stolthet og for andre igjen er det lett og forholde seg til deg. Vis jeg sier at jeg skal gjøre lekser, tenkte det, men ikke gjør det, da ville det satt meg i en dårlig posisjon, hvor jeg kunne følt meg ubrukelig og da bli ulykkelig. Men så har vi det dilemmaet når det gjelder de såkalte «Hvite løgnene». Tenker man at noen f. eks ikke er fin på håret, så sier man ikke det rett ut, eller? I noen tilfeller gjør det å tenke, si og gjøre det samme, det faktisk verre. Men vis man tenkte på at man ikke skulle tenke stygt om andre og holde seg positive til det meste, da hadde kanskje denne reglen vært mer gjeldene. Mulig at det er det det kanskje betyr. At vis du ikke kan stå for det, da gjør du ikke det. Så automatisk med en form for bevissthet blir man da klar over det som virkelig gjelder og da er de «hvite løgnene» ikke nødvendige. Så kan vi ta for oss et sitat som jeg føler at vis vi følger dette på en «pasifistisk» måte, kan vi bidra til en bedre verden.:
“Be the change that you wish to see in the world”
Det å være det man vil forandre i verden, er et skritt nærmere en «bedre verden». En «bedre verden» fordi man tar initiativ og bruker sin styrke. Dette smitter lett over på andre, og derfor kan dette være en utrolig viktig ting å gjøre, mener jeg. For mange er det å være et godt menneske det viktigste i livet, ofte knyttet til religiøs tro. Vi kan på mange måter si at i forhold til den tiden Gandhi levde på, så kan vi sammenligne han med Jesus Kristus. På samme måte som Jesus, tok Gandhi parti og førte de fattige fram på en fredelig måte. For mange er det vanskelig å leve opp til dette, hvorfor kan kanskje være at vi ofte er grådige, slik Gandhi beskriver her:
“Earth provides enough to satisfy every man`s needs, but nor every man`s greed”
Dette utsagnet får meg til å tenke på å leve minimalistisk. For meg er vi alle, et stort felleskap. På en måte er vi en stor maurtue, og vi er alle maur. Hver og en er vi ikke så viktige, men til sammen, holder vi maurtua gående metaforisk sett. «Vi» har blitt mer og mer materialistiske med den industrielle revolusjonen. Stadig skal vi ha mer og mer, «vi» i den vestlige verden. Dette skaper visstnok enorme katastrofer rundt om i verden, pga. det massive forbruket «vi» har. Denne «egoistiske» tankegangen er en farlig tankegang mener nå jeg. Den vil spise oss opp og jeg tror ikke vi blir noe lykkeligere av det. Hat og frykt er ofte basert på en «egoistisk» tankegang. Et sitat som beskriver dette er:
“An eye for an eye will only make the whole world blind”
Dette kan vi bruke som et slagord («slag»-ord, morsomt), når det gjelder pasifisme eller ikkevold. Dette blir litt verre å oversette, da «An eye for en eye..» er en måte og si hevn på. Dreper du min sønn, dreper jeg din sønn. Dette er et veldig følelsesmessig uttrykk for meg. Fordi det kan overføres i så mange situasjoner i dagliglivet. Når ting kommer inn så nært som i vårt daglige liv, setter det oftere spor, i motsetning til en hel masse store ord, i en politisk sammenheng som vi ofte ikke forstår.
For meg, er pasifisme en fremgangsmåte, som jeg i utgangspunkt er enig i. Men skal man sloss mot mennesker som bruker vold, går mange liv tapt. Så pasifisme blir mer et budskap for meg. En holdning om å være et bedre menneske. Når jeg tenker på Gandhi så ser jeg på han som en sterk person som satt alt foran seg selv for å oppnå noe bedre, men han var også naiv og godtroende. Noe som kanskje gjorde at så mange fikk håp. Og som du sikkert har hørt før,
«håp kan flytte fjell».
Kildehenvisninger:
Gandhi (film), 1892.
Tro og tanke, skoleboken.http://www.goodreads.com/author/quotes/4467789.Mahatma_Gandhi
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar