Erstatningsrett

Hva er formålet med erstatning?

Vi kan dele opp i 3 deler:

1.      Reparasjon –«å reparere» skaden som er gjort.

2.      Prevensjon – Forebygge slik at skaden «ikke» skjer igjen.

3.      Pulverisering – «fordeler» ansvaret på flere (Forsikringsselskap)

For å bli erstatningsansvarlig må det foreligge 4 vilkår som må være oppfylt.

1.      Ansvarsgrunnlag

2.      Økonomisk tap

3.      Årsakssammenheng

4.      Påregnelighet

Ansvarsgrunnlaget kan vi dele i to hoveddeler, subjektiv og objektiv skyld. Subjektiv skyld kan man dele opp i uaktsomhet eller forsett. Det betyr om man gjorde handlingen men vilje eller ikke. Forsett er vis man gjorde det med vilje, og uaktsomt vis man ikke mente det, men burde ha skjønt at skaden kunne oppstå. Det som ofte kan være litt vanskelig er å skille mellom uaktsomhet eller uhell. Da uaktsomhet gjør deg erstatningsansvarlig. Objektiv skyld, går på at man ikke er dirkete innblandet i skaden, men er ansvarlig uansett. Dette gjelder spesielt foreldre og arbeidsgivere.

Økonomisk tap, går jo ut på om det faktisk er et tap av verdi (Bare penger). Affeksjonsverdi går ikke under dette. Vis noen ødelegger et smykke du fikk av din avdøde mor, så er de bare ansvarlig for det smykket faktisk er vert.

Årsakssammenheng, er den dirkete sammenheng mellom det som ble gjort og skaden som ble påført.

Påregnlighet, går mye i det samme som årsakssammenheng, men her setter vi fokus på hvor sannsynlig det er at man skulle skjønt at det som ble gjort hadde dirkete tilknytning til skaden.  Et eksempel er en traktor som kjører fort på en landevei. Han kjører utenfor og skremmer en hest slik at hesten løper 3 km over å blir påkjørt på e18. Dette kunne man ikke forutsett. Så da er man ikke erstatningsansvarlig for hesten eller bilen som krasjet.

Da har vi tatt for oss de 4 erstatningsvilkårene og nå kan vi begi oss inn i paragrafer,

som har tegnet §.

1969

Lov om skadeserstatning (Skl.)

I kapittel 1, Ansvar o visse særlige forhold, her gjelder regler for barn og unge under 18 år.

I § 1-1 står det om barns ansvar.

-          Barn under 18 år plikter å erstatte skade som de volder forsettlig eller uaktsomt, for så vidt det finnes rimelig under hensyn til alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers.

Så her må vi se på rimelighetshensynet. Drøftingen av rimelighetshensynet er nøkkelen for å komme til bunns i denne paragrafen.

I § 1-2 står det om forelderens ansvar, her har vi både subjektiv og objektiv skyld.

1.      Foreldre plikter å erstatte skade gjort av barn under 18 år, såfremt de har hatt mangel på tilstrekkelig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort nok for å hindre skadeforvoldelse. Dette er det subjektive ansvaret.

2.      Uansett egen skyld er foreldre som bor sammen med barn under 18 år eller har omsorg for dem, ansvar for å betale opptil 5000kr per skade, vis skaden er voldt forsettlig eller med uaktsomhet.

I kapittel 2 står det om det offentliges og andre arbeidsgivers ansvar.

I § 2-1 som omhandler arbeidsgivers ansvar for arbeidstaker.

Dette er ren objektiv skyld.

-          Arbeidsgiver er ansvarlig under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv, forsettlig eller uaktsomt så lenge det er en naturlig del av jobben.

Vilkår som må være oppfylt er:

1.      Arbeidstaker må utvise skyld, enten uaktsomt eller forsettlig.

2.      Det må foreligge et ansettelsesforhold.

3.      Det må skje i arbeidstiden

4.      Å skaden må ha oppstått som en naturlig del av jobben.

I kapittel 3 tar kommer vi til erstatning for skade på person og andre personlige krenkinger og tap av forsørger.

I § 3-1 handler det som erstatning for skade på person.

-          Erstatning for skade på person skal dekke påført skade, tap i fremtidige erverv og utgifter som skaden kan forårsake i fremtiden.

I § 3-2 gjelder erstatning av varige men.

-          Har skadelidte fått varige og betydelig skade av medisinsk art, kan man kreve menerstatning. Erstatningen bestemmes under hensyn til menets medisinske art og størrelse og betydning for personlig livsutfoldelse.

Personlig livsutfoldelse går ut på om man kan leve et normalt liv. Vis man får skader som gjør at man i sterk grad ikke kan ha et normalt liv kan man kreve menerstatning.

Så har i § 3-5 som går ut på en oppreisning for skade av ikke økonomisk art.

-          Den som forsettlig eller grovt aktløst har voldt skade på person eller tilføyd krenking eller utvist mislig adferd, uavhengig om det er krevd menerstatning pålegges og betale den fornærmede en slik engangssum som retten finner rimelig. Dette vektlegges på handlingens art, hvor lang tid forholdet har pågått om handlingen er et misbruk av slektskap, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte. Den som forsettlig eller grovt aktløst har voldt en annens død, kan pålegges å betale avdødes ektefelle, samboer, barn eller foreldre en slik oppreisning som tidligere er beskrevet.

Hva kan bli erstattet:

1.      Utgifter i forbindelse med skaden

2.      Tap i arbeidsinntekt

3.      Tap i framtidig arbeidsinntekt

4.      Evt. Fremtidig utgift

5.      Menerstatning

6.      Oppreisning

7.      Tap av forsørger

I Kapittel 4, tar vi for oss erstatning for tingskade og annen formueskade.

§ 4-1 går på erstatning på tingskade og annen formueskade.

-          Erstatnings for tingskade og annen formueskade skal dekke den skadelidtes økonomiske tap.

Husk at de 4 erstatningskravene alltid må være tilstede for å bli erstatningsansvarlig.

-          Ansvarsgrunnlag

-          Økonomisk tap

-          Årsakssammenheng

-          Påregnelighet

Disse er mer utfyllende vis du ser tilbake i teksten.

Så har vi kommet til det siste kapittelet. Nå tar vi for oss kapitlet 5, om alminnelige bestemmelser.

Da har vi § 5-1 som er viktig å se på.

-          Dersom den skadelidte eller den som søker erstatning har medvirket til skaden ved egen skyld, kan erstatningen settes ned eller falle bort, for så vidt det er rimelig når man tar hensyn til adferd, og dens betydning for at skaden skjedde, omfanget av skaden og forholdene ellers. Dette gjelder ikke vis den skadelidte ikke er fylt 10 år når skaden oppstod. Medvirkning regnes som når den dirkete skadelidte eller erstatningssøkeren har latt være å fjerne eller minske risikoen for skade.

Den siste paragrafen, § 5-3 skade voldt av flere.

-          Flere som plikter å betale erstatning for samme skade, svarer en for alle og alle for en. Det samme gjelder den som plikter betale oppreisning for samme skade.

Dette blir kalt solidaritets medvirkning. Det som kan skje er at bare en blir erstatningspliktig, selv om det var flere involvert. Da må kanskje de som var med seg i mellom gjøre opp.